19.03.2004

Av rådgiver Hans Naustervik, sakset fra nettet forbrukerombudet.

Innledning
Fra 1.januar 2004 trådte nye regler for markedsføring av alternativ behandling i kraft. Reglene er inntatt iHelsedepartementets forskrift av 11.desember 2003, gitt med hjemmel i lov om alternativ behandling av juni 2003. For utøvere av alternativ behandling er det viktig å kjenne til innholdet av disse nye markedsføringsregler som nå gjelder.

Hovedinnhold
1) Formålet med reglene er å bidra til pasienters sikkerhet når de søker eller mottar alternativ behandling. Den enkelte forbruker/pasient skal sikres korrekt og saklig informasjon, slik at han ikke får urealistiske forventninger om hvilken hjelp som kan ytes fra den enkelte behandler. De nye regler skal bidra til at det utvises redelighet i markedsføringen, slik at pasienter ikke lar seg behandle ut fra feil forutsetninger.

2) Virkeområdet
Forskriften vil oftest være relevant for fysiske personer, men også såkalte juridiske personer, dvs. selskaper vil omfattes. Således vil de nye reglene gjelde når et aksjeselskap markedsfører behandling som utøves av selskapets ansatte og/eller eiere.

Forskriftens virkeområde er videre avgrenset til "alternativ behandling", dvs. såkalt helserelatert behandling. Dette innebærer enavgrensning mot tjenester som i hovedsak retter seg mot fysisk og psykisk velvære, skjønnhetspleie og lignende. Også tjenester som i hovedsak retter seg mot personlig selvutvikling, for eksempel enkelte former for editasjon, 
vil som utgangspunkt falle utenfor.

Endelig må forskriften avgrenses mot behandling som utøves av helsepersonell etter helsepersonelloven. Slik behandling faller utenfor forskriftene. Alternativ behandling etter forskriftene omfatter  slik behandling som skjer  utenfor helsetjenesten og som ikke utøves av helsepersonell.

3) Krav til markedsføringen
Markedsføringen skal gi "en nøktern og saklig beskrivelse av virksomhetens art". Med virksomhetens art siktes det både til de mer forretningsmessige opplysninger og til de ulike behandlingsformer som tilbys. Med forretningsmessige opplysninger siktes det særlig til opplysninger om navn, tittel, adresse, kontortid, kontaktmåter m.m.

Som nevnt er det et krav om at markedsføringen skal være nøktern og saklig. Når det stilles krav om at markedsføringen av alternativ behandling skal være nøktern, siktes det særlig til at markedsføringen ikke må inneholde opplysninger som kan villede. Det kan herunder bli lagt vekt på om markedsføringen kan bidra til å utnytte folks mangelfulle kunnskap. Det kan også være villedende dersom behandleren ikke opplyser om religiøse elementer i behandlingen.
 

At markedsføringen skal være saklig, betyr at markedsføringen ikke skal utformes slik at den på utilbørlig måte undergraver ellersvekker tilliten til den ordinære helsetjeneste eller til andre alternative behandlingsformer eller behandlere. Et eksempel på usaklig markedsføring vil være tilfelle hvor en alternativ behandler markedsfører en form for behandling som han etter lov om alternativ behandling ikke har adgang å utføre.

Videre vil det være i strid med kravet om saklighet dersom det i markedsføringen benyttes betegnelsen "registrert" i kombinasjon med bestemte titler eller lignende. Dette kan gi inntrykk av at man enten er offentlig godkjent eller at det å være registrert innebærer en offentlig godkjenning av den enkelte alternative behandler eller behandlingsform. Eksempelvis kan følgende betegnelser således ikke benyttes i markedsføringen : "offentlig registrert" eller "offentlig godkjent etter registerordningen".

I markedsføringen kan det ikke benyttes påstander om at en behandlingsform har virkning mot konkrete sykdommer eller lidelser. Dette er et sentralt punkt i de nye forskrifter om alternativ behandling. Her må det utvises særlig aktsomhet med hensyn til hvilke tilstander den alternative behandling brukes ell er benyttes ved. Markedsføringen kan her lett gi inntrykk av at behandlingsformen har en dokumentert effekt mot konkrete sykdommer eller lidelser. Eksempelvis vil det ikke være tillatt å framsette påstander hvor det uttales eller antydes at en alternativ behandler kan helbrede eller behandle en nærmere definert sykdom eller lidelse som astma, allergier, hjerte-karsykdommer, fibromyalgi m.m.

Derimot vil mer generelle beskrivelser av de tilstander som behandlingsformen kan benyttes ved være tillatt. Eksempler vil her være dersom det i markedsføringen uttales at en behandlingsform nyttes ved "rygg- og nakkeplager", "stive muskler", "tretthet" eller "slapphet". Likeledes vil den enkelte behandler kunne opplyse om at han har en bred og lang erfaring med en eller flere behandlingsformer ved slike generelt beskrevne tilstander, lidelser eller plager.

Etter forskriftene er det heller ikke adgang til som hovedregel å bruke kilder med et autoritativt preg. Disse vil av forbrukeren lett vil kunne oppfattes som påstander om effekt. Eksempler på slik markedsføring som lette vil være i strid med forskriften er "forskningsstudie X indikerer at behandlingsform A er effektiv mot lidelse / sykdom…." eller "en studie publisert i fagtidsskrift Z støtter tidligere antakelser om at behandlingsformen C vil føre til raskere behandling av sykdom / lidelse…".

Tilsvarende vil det etter forskriftene ikke være tillatt å innta eller gjengi uttalelser fra fornøyde kunder , brukerundersøkelser og uttalelser fra helsepersonell. Slike uttalelser vil lett kunne gi inntrykk av at en behandlingsform har effekt.

4) Former for markedsføring
Forskriften gjelder annonsering og markedsføring  av "enhver art" og " i ethvert medium". Således vil den omfatte markedsføring ikke bare i papirform, men også lyd- og bildereklame på tv eller radio. Også elektronisk formidlet markedsføring, for eksempel ved e-post eller på  internett, vil være omfattet.

I utgangspunktet vil annonsøren være ansvarlig for markedsføring i form av linker og henvisninger på hjemmesiden på internett. For eksempel vil følgende utsagn rammes av forskriften: "For nærmere opplysninger om effekt av behandlingsformen X, klikk her!" Også slik indirekte markedsføring hvor det er foretatt henvisning til publikasjoner eller forskningsrapporter vil etter en konkret vurdering kunne være i strid med forskriften.

Også en utøverorganisasjon vil etter en konkret helhetsvurdering kunne være ansvarlig for markedsføring som presenteres på eget nettsted,, uavhengig av om informasjonen er levert av andre. Det vil her blant annet legges vekt på hvem opplysningsvirksomheten/ markedsføringen fremstår som rettet mot. Er den rettet mot allmennheten eller en større krets av personer, vil den lettere kunne rammes enn der hvor den primært er rettet til organisasjonens medlemmer.

I utgangspunktet vil forskriften ikke kunne anvendes i forhold til hvordan skoler eller andre utdanningsinstitusjoner markedsfører sine kurs eller utdanningstilbud. Men den vil gjelde i forbindelse med påstander eller presentasjoner som gjøres ved salgsfremvisninger og messer samt kurs eller undervisning hvor salgselementet er fremtredende.

5) Tilsyn
Forbrukerombudet er tillagt oppgaven med å føre tilsyn med at forskriftens regler overholdes i praksis. Hvis Forbrukerombudets avgjørelse ikke godtas, vil saken kunne bringes inn for Markedsrådet til avgjørelse. Forbrukerombudet kan også i hastesaker treffe vedtak om forbud mot fortsatt bruk av ulovlig markedsføringstiltak. Som regel vil det knyttes  tvangsgebyr til Forbrukerombudets vedtak. Overtredelse av reglene for markedsføring er belagt med straffesanksjoner.

I forbindelse med denne forskrift om nye markedsføringsregler er det også innført en ordning med frivillig registerordning for utøvere av alternativ behandling. Denne registerordning har hjemmel i egne forskrifter. Denne ordning forventes også å kunne bidra til en viss selvregulering og selvjustis blant den enkelte organisasjons medlemmer.

Statens helsetilsyn/Helsetilsynet i fylket skal føre tilsyn med helsepersonell (dvs. personell definert i helsepersonelloven) som tilbyr eller utøver alternativ behandling.

 Norsk Spiritualist Forening/Kirke